Gustave Doré (1832-1883)
Xylografi/trestikk i La Grande Bible de Tours (1866).

Denne perikope finner vi i evangeliet etter Lukas, 24, 13-35 (DNB 1930)

Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus, og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt. Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem; men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.

Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn. Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager? Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket, og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham. Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog – med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde. Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven, og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever; og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.

Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham. Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre. Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.

Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem; da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem. Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss? Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa: Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon! Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.

Vi kan nok uten videre gå ut fra at det er denne beretning som er ment i den tilføyde avslutning av Marcus 16 (vers 12).

Derefter åpenbarte han sig i en annen skikkelse for to av dem, mens de gikk ut på landet.