Ukjent kunstner, iluminasjon i Vergilius Romanus-manuskriptet., 33,2 x 32,3 cm, Biblioteca Apostolica, Vatikanet.

Deler av to illuminerte codici, datert til 400-tallet, med tekster av den romerske dikter Publius Vergilius Maro (70-19 fvt) er bevart. Begge befinner seg nå i Vatikan-bibloiteket, og er kjent som Vergilius Romanus og Vergilius vaticanus.

Man regner at bildet illustrerer Aeneidens canto 4, vers 77 ff, der Karthagos dronning Dido arrangerer en fest for de besøkende trojanere. Til høyre for henne sitter Aeneas, og til venstre Aeneas’ sønn Ascanius (Aeneas’ første fru Kreusa omkom i forbindelse med ødeleggelsen av Troja).

Det er liten tvil om at Vergil med Aeneiden ville skape et romersk nasjonalepos på linje med – og som dertil overgikk –Iliaden og Odysséen, og samtidig demonstrere hvorfor de romerske dyder var de greske overlegne. Mye av stoffet er basert på begivenheter som også omtales hos Homer.

Som vi vet ble det ikke noe par av Dido og Aeneas, så da Aeneas reiste vekk, begikk Dido selvmord – og dette skulle angivelig være årsaken til det senere fiendskap mellom Karthago og Roma.

Beretningen om Dido og Aeneas er grunnlaget for Henry Purcells (1659-1695) opera Dido and Aeneas (1689). Jessye Norman er solist i Dido’s lament – When I am laid in earth.

(Recitative)
Thy hand, Belinda, darkness shades me,
On thy bosom let me rest,
More I would, but Death invades me;
Death is now a welcome guest.

(Aria)
When I am laid, am laid in earth, May my wrongs create
No trouble, no trouble in thy breast;
Remember me, remember me, but ah! forget my fate.
Remember me, but ah! forget my fate.

https://www.youtube.com/watch?v=eRyec66Jp2c