Lars Vilks død gjør inntrykk på svenskene. I Norge var han en fjern person. Danskene derimot hadde sans for ham, i det minste halvparten av befolkningen.

Nå kommer de løpende, de som ellers ikke ville ta i ham med ildtang, forteller Helena Edlund fra Stockholm. Vil Lars Vilks død utløse nye erkjennelser i ettertid? Det kan man jo håpe på.

Mens han levde ble Vilks sett på som en brysom kunstner. Hvorfor måtte han tegne rondellhunden med et menneskelig ansikt og turban? Kunne han ikke latt være? Kontekst var en utstilling om hunden i kunsten. Det. var ikke Vilks som fant på at det skulle være hund. Det var året etter at karikaturstriden hadde rast. Vilks ville gjerne bidra med sitt tvisyn: Skulle det ikke være lov med humor og satire i kunsten?

Han ble sjokkert over alvoret i reaksjonene. Det ikke over og det offisielle Sverige ble irritert på ham, ikke islamistene.

Irritert ble også den norske venstresiden som hetset Vilks da han besøkte Oslo for å holde foredrag om kollegaen Dan Park. Det var som om karikaturstriden fikk venstresiden til å miste grepet/vettet.

De forsvarte Salman Rushdie i 1989, men tyve år senere var det slutt. Da utstøtte man kunstnere som blandet islam og karikaturer. Venstresiden synes ikke det var noe å le av.

Videoen er klar så fort den er ferdig prosessert på Rumble (dette kan ta 30 minutter fra den ble ferdig opplastet kl 22:30). Følg oss der! Følg oss på Odysee!

Følg oss også på PodBean, iTunes, og alle steder podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der!