Tiziano Vecellio (c.1490–1576)
Olje på lerret, 139 x 182 cm, Kelvingrove Art Gallery and Museum, Glasgow.

Perikopen om kvinnen som ble grepet mangler i de alexandrinske tekster (Sinaiticus og Vaticanus) som antas å være de eldste bevarte noenlunde fullstendige. I noen få håndskrifter finner vi den i evangeliet etter Lukas. Men i de senere håndskrifer (byzantinsk majoritet, og dermed i Textus receptus) finner vi den i evangeliet etter Johannes, 8, 2-11 (DNB 1930):

Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor. I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du? Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden.

Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne! Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden.

Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der. Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig? Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere!

Ordet som i DNB 1930 er gjengitt med hor (enhver aktivitet mellom partnere som ikke er gift med hverandre) er μοιχεία – moicheia, som på de fleste språk gjengis med en ekvivalent av ekteskapsbrudd (der minst én av partene er gift med en annen).