Min redaktør titulerte meg her om dagen som troende ateist. Det var litt morsomt, syns jeg.  Derfor vil jeg i dag forsøke å ta for meg de ti bud, og hva disse retningslinjene for livet kan bety for en ateist som meg.

Budene er i stor grad uavhengig av religion, selv om de to første budet går til den religiøse kjernen: Du skal ikke ha andre guder enn meg, og Du skal ikke misbruke Guds navn.

Resten av budene kan man finne sekulære verdier i, og noen av disse budene er nok ganske misforstått. Jeg er ingen teolog, og påberoper meg ikke en slags større forståelse. Men jeg forteller hva disse budene forteller meg, sånn rent personlig. Dessuten: Hvilke bud bryter jeg? Hvilke følger jeg?

Vi lever i en svært vanskelig tid, med splittelser overalt. Samtidig presses vi økonomisk og ser landet vårt forvitre. Vi må beholdet motet og kampviljen. Fremfor alt: Vi må beholde et samhold. Da blir spørsmålet: Har vi noen forbilder?

Julen er familiehøytid, og for mange av dere også en religiøs høytid. Jeg håper ingen av dere kristne blir fornærmet av at en ussel ateist som meg reflekterer litt rundt De ti bud.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!