Giotto di Bondone (1266–1337)
Freske, 150 x 140 cm, Scrovegni-kapellet, Padova.
Judas Iskariots forræderi av Jesus er omtalt i alle de fire kanoniske evangelier. Den antatt eldste versjonen finner vi i evangeliet etter Marcus 14, 10-11:
Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem. Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.
Dette er trolig kildegrunnlaget for de to andre synoptiske evangelier:
Matthaeus 26, 14-16:
Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger. Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.
(Bare her angis beløpet).
Lukas 22, 3-6:
Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv, og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem. Og de blev glade, og lovte å gi ham penger, og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.
I Johannes’ versjon formuleres det annerledes: 13, 2 og 21-30
Og mens de holdt måltid, da djevelen allerede hadde inngitt Judas Iskariot, Simons sønn, i hjertet at han skulde forråde ham…
Da Jesus hadde sagt dette, blev han rystet i ånden, og vidnet og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig. Disiplene så på hverandre, de kunde ikke skjønne hvem det var han talte om.
En av hans disipler satt til bords ved Jesu side, han som Jesus elsket; til ham nikker da Simon Peter og sier til ham: Si hvem det er han taler om! Han heller sig da op til Jesu bryst og sier: Herre! hvem er det? Jesus svarer: Det er han som jeg gir det stykke jeg nu dypper. Han dypper da stykket, og tar og gir det til Judas, Simon Iskariots sønn. Og efterat han hadde fått stykket, fór Satan inn i ham. Jesus sier da til ham: Hvad du gjør, det gjør snart!
Men ingen av dem som satt til bords, skjønte hvad han mente med det han sa til ham; nogen tenkte, fordi Judas hadde pungen, at Jesus sa til ham: Kjøp det vi trenger til høitiden! eller at han skulde gi noget til de fattige. Da han nu hadde fått stykket, gikk han straks ut. Men det var natt.
Som vi vet, har navnet Judas blitt et synonym for forræder. I Giottos freske kan vi også se hva som ble en ikonografiak tradisjon, Judas fremstilles som rødhåret. I flere andre bilder kan vi se at jøder fremstilles som rødhårede, et godt eksempel er Paolo Uccellos (1397–1475) predella Vanhelligelsen av alterbrødet fra ca.1465–69.