Giotto di Bondone (1266–1337)
Freske, 200 x 185 cm, Scrovegni-kapellet, Padova.

I sine brev nevner apostelen Paulus flere ganger Jesu korsfestelse, men nærmere detaljer om tid og sted finner vi først i de kanoniske evangelier – som her i evangeliet etter Marcus, 14, 22-39 (DNB 1930), som i hovedsaken regnes som det tidligste.

Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet, og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke. Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få. Det var den tredje time da de korsfestet ham. Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge. Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side; og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn.

Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager! frels dig selv og stig ned av korset! Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.

Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo’i! Elo’i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig? Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias! Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned! Men Jesus ropte med høi røst og utåndet. Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst. Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!

Men der var også nogen kvinner som så på i frastand; blandt dem var også Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome, som hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde draget op med ham til Jerusalem.

Og da det alt var blitt aften – det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten – kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme. Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død, og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef. Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven. Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han blev lagt.

Den knelende kvinne rett til venstre for korset kan ikke være noen annen enn Maria Magdalena med sitt røde hår, til venstre for henne Jesu mor Maria mellom den disippel Jesus elsket og Maria, Klopas’ hustru, som beskrevet i evangeliet etter Johannes, 14, 25-26:

Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas’ hustru, og Maria Magdalena. Da nu Jesus så sin mor, og ved siden av henne den disippel han elsket, sa han til sin mor: Kvinne! se, det er din sønn; derefter sa han til disippelen: Se, det er din mor. Og fra den stund tok disippelen henne hjem til sig.

Personen med glorie i mengden til høyre lar seg forstå som Josef av Arimatea, som er nevnt i alle de kanoniske evangelier, eller Nikodemus, som bare er nevnt i evangeliet etter Johannes.

Det er Langfredag, og da passer det utmerket med Karfreitagzauber – Langfredagsmusikken fra Richard Wagners Parsifal (1882) med Berlin Staatsoper under ledelse av Daniel Barenboim, John Tomlinson som Gurnemanz, Poul Elming som Parsifal og Waltraud Meier som Kundry (som ikke har noe sangparti her). Tekstet på fransk og tysk.