Giotto di Bondone (1266–1337)
Freske, 200 x 185 cm, Scrovegni-kapellet, Padova.

Beretningen om utdrivelsen av pengevekslerne og dyrehandlerne fra templet finner vi i alle de fire kanoniske evangelier, men forbannelsen av fikentreet bare hos Marcus og Matthaeus. Men bare Marcus innleder og avslutter perikopen med fikentreet – så det er sterke grunner til å anta en sammenheng her.

Hva pengevekslingen angår, måtte offerdyrene være kjøpt for jødiske penger, ikke greske eller romerske, så det var et behov for veksling – og dermed også muligheter for triksing med kursene. Men de strenge og detaljerte reglene for ofring finner man i Torah.

Evangeliet etter Marcus 11, 12-22 (DNB 1930)

Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig. Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid. Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det.

Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han, og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.

Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule. Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære. Og når det blev aften, gikk han ut av byen.

Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av. Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet. Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!

Dersom det er slik at evangeliet etter Marcus er nedtegnet etter ødeleggelsen av Jerusalem og templet i år 70, er muligens det forbannede fikentreet en allegori over tempeltjenesten, som snart skulle ta slutt – og ingen skulle lenger ofre i templet.