Ida Gorwitz født Rottman (1916-1942).

Hun forsøkte å etablere seg som skuespiller, og hadde noen mindre roller ved Nationaltheatret og i noen norske filmer, blant annet i Tancred Ibsens Fant (1937) Bildet viser omslaget til hennes novellesamling Største kunsten – dog på egne ben at stå, som hun ga ut på eget forlag i 1939. Den 8. august 1942 giftet hun seg med Elias Gorvitz (1911-1943).

Den 26. november 1942 ble hun, gravid i sjette måned, deportert til Auschwitz med Donau-transporten, og sendt rett i gasskammeret ved ankomst Birkenau den 1. desember samme år.

Hennes snublestein finner vi i Arups gate i Gamlebyen i Oslo, der hennes svoger Moritz Gorwitz (1913–2010) hadde sitt blikkenslagerverksted.

Mere om familien Gorwitz kan vi lese i Dagsavisen, og her på Document.