Komplekset hacking er mer omfattende enn vi liker å tro. Det er simpelthen en utvekst på det overvåkingssamfunnet vi er ved å få. Alt vi sier og gjør blir registrert, lagret, solgt videre. Da er det ikke så merkelig at noen og noe hackes og ser muligheten for å stjele andres penger.

På skogtur lørdag tikket det inn en messengermelding fra min kundekontakt i en bank. Hun er et veldig hyggelig menneske og utløser bare positive følelser hos meg. Velvilje. Tilbudet var litt spesielt: Google skulle holde et lotteri og hun hadde holdt av et lodd til meg. Var jeg interessert? Gratis penger. Ja, takk.

Jeg måtte autentisere via en tallkode. Virket overbevisende. Kort etter: -Vi har vunnet 8.000 kroner. -Hvilket kort vil du jeg skal overføre pengene til? Allerede da burde jeg blitt mistenksom for hun hadde jo tilgang til alle mine konti.

I stedet fisket jeg frem et Visa-debetkort i DNB og leste opp nummeret. Utløpsdato og CV. Så startet bank-id. Jeg ble litt paff, men responderte. Men nå var hjernen begynt å arbeide. Da de i den andre enden ba om personlig passord sa jeg stopp! Du er ikke den du utgir deg for! Da var spillet over, for jeg forsto klokkeklart at dette var en annen person.

De fortsatte å mase, men nå gadd jeg ikke svare, men sperret umiddelbart kortet. DNB ble varslet.

Det var en ubehagelig opplevelse. Vi er vant til å tenke at den som kontakter oss er den han/hun utgir seg for. Men nå er jeg på vakt: Hvis noen du kjenner kommer med merkelige tilbud, sjekk.

Vi som er vokst opp i et tillitssamfunn og vet hva det vil si, omfatter andre med velvilje. Den kan misbrukes.

Vi har fått et samfunn hvor kommersielle interesser, medier og myndigheter konstant utnytter vår godtroenhet. Vi må forstå at man kan bli lurt selv om vi ikke blir hacket. Politikken er blitt et slikt kynisk spill. Medienes dekning av følsomme tema er en utnyttelse av godtroenhet. Leserne går på limpinnen og spør oss hvorfor vi hele tiden må være så negative. Mediene overlater ”møkkajobben” til oss. Selv vil de gjerne surfe på emosjonelle bølger.

Det er lov å være litt paranoid. Jeg er ikke sikker på at de som sto bak hackingen nødvendigvis satt i Norge. Var de ute på hevnangrep mot en politisk motstander? Hadde noen på innsiden fortalt at redaktøren hadde noen kroner på konto?

Når vi leser om utro tjenere i Nordea og DNB, hvorfor kan de ikke selge informasjon om kunder og deres kontaktpersoner?

I dette tilfellet var de litt for utålmodige og grådige. Opplegget var for enkelt.

Det er trist å fastslå at mistenksomhet er blitt en nødvendighet i dagens samfunn, ikke bare i forhold til bank, men også myndigheter, medier og politikk.

Slik har det lenge vært i USA.

Anti-dote, motmedisinen, er mer informasjon om hvem som står bak.

Det er det Document handler om.

Videoen er klar til å sees via Odysee, der vi nå har en egen Podcast kanal! Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble.

Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der!

Bestill gode bøker fra Document forlag:

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!