Det doble kjærlighetsbudet inneholder et konsentrat av hvordan Gud vil at vi skal leve livene våre.

Men for at kjærligheten skal eksistere og vokse, må den få leve i frihet. Gud vet det. Og det er derfor han har gitt oss friheten til å si «ja» eller «nei» selv når det kommer til fellesskap med ham. Selv om Gud lengter etter hver enkelt av oss og i hvert øyeblikk og elsker oss med en kjærlighet som er større enn vi kan forstå, så tvinger han oss ikke til seg. Han lar oss velge. Først da blir kjærligheten verdt noe.

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

8. søndag i treenighetstiden

En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt merke til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det første av alle?» Jesus svarte: «Det første budet er dette: ’Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.’ Det andre er dette: ’Du skal elske din neste som deg selv.’ Ikke noe annet bud er større enn disse.» Den skriftlærde sa til ham: «Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han. Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft og å elske sin neste som seg selv, det er mer verdt enn alle brennoffer og andre offer.» Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen våget å spørre ham mer.

Mark 12,28-34