Forestillingen om at verden eldes går tilbake til antikken. Hesiod snakker om en gullalder, en bronsealder og en jernalder som var tiden han selv levde i. Mondo senescens. Verden eldes.

Den antikke livsfølelse og kosmologi var på mange måter vår overlegen. Det var satt grenser for hva mennesket kunne utrette. Hvis vi overskred den ville det utløse nemesis. Ord som hybris- overmot og nemesis hører vi ikke i dag, for mennesket har gjort seg selv til guder.

Vår verden er grenseløs, men ingen verden kan bestå uten grenser, indre som ytre.

Menneskene har i lang tid sagt at de er glade for at de er gamle og skal slippe å se hva som kommer. Nå virker det hele samfunnet er trett og bare venter på slutten. Det er ikke en ny, men en farlig livsfølelse.

Nordmenn har en vaksine i de karrige kår vi har levd under som har tvunget oss til nøkternhet. Vi har heller ikke vært omgitt av mange mennesker. Vi har bare hatt naturen å forholde oss til. Den har hele tiden minnet oss om hvor små vi er i kampen mot naturkreftene. Bare gjennom samarbeid og planlegging har vi hatt håp om å overleve.

Videoen er klar til å sees via Odysee, der vi nå har en egen Podcast kanal! Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble.

Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der!

Bestill gode bøker fra Document forlag:

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!