Diego Velázquez (1599–1660).
Olje på lerret, 203 x 125 cm, Museo del Prado, Madrid.

Evangeliet etter Matthaeus 2, 1-14 (DNB 1930)

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes’ dager, se, da kom nogen vismenn fra Østerland til Jerusalem og sa: Hvor er den jødenes konge som nu er født? Vi har sett hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbede ham.

Men da kong Herodes hørte det, blev han forferdet, og hele Jerusalem med ham. Og han sammenkalte alle yppersteprestene og de skriftlærde blandt folket og spurte dem hvor Messias skulde fødes. De sa til ham: I Betlehem i Judea; for så er skrevet ved profeten: Og du Betlehem i Juda land, du er ingenlunde den ringeste blandt høvdingene i Juda; for fra dig skal utgå en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.

Da kalte Herodes hemmelig vismennene til sig og spurte dem nøie om tiden da stjernen hadde vist sig; og han sendte dem til Betlehem og sa: Gå og spør nøie om barnet; og når I har funnet det, da si mig til, forat også jeg kan komme og tilbede det! Da de hadde hørt kongens ord, drog de avsted; og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem, inntil den kom og blev stående over det sted hvor barnet var. Og da de så stjernen, blev de over all måte glade.

Og de gikk inn i huset og så barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det, og oplot sine gjemmer og bar frem gaver til det: gull og røkelse og myrra. Og da de var blitt varslet av Gud i en drøm at de ikke skulde vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei bort til sitt land.

Men da de hadde draget bort, se, da åpenbarer Herrens engel sig i en drøm for Josef og sier: Stå op, ta barnet og dets mor og fly til Egypten, og bli der inntil jeg sier dig til! for Herodes vil søke efter barnet for å drepe det. Da stod han op og tok barnet og dets mor om natten og drog bort til Egypten,

I den norske oversettelsen gjengis den greske grunntekstens magoi (visstnok prester i persisk-zoroastristisk religion) med vismenn. Antallet oppgis ikke, men ettersom de brakte tre gaver, gull, røkelse og myrra, har de blitt oppfattet som tre, og i tradisjonen har de blitt forstått som konger, og til og med blitt navngitt som Melchior, Balthazar og Caspar (som ofte gjengis som etioper eller svart afrikaner).

En redegjørelse for tradisjonen finner vi her.