Nicolas Poussin (1594–1665).
Olje på lerret, 145,8 x 194 cm, Israel-muséet, Jerusalem.

Den første jødisk-romerske krig i årene 66-70 (festningen Masada holdt ut til 73) er beskrevet av Flavius Josefus (37-100).

Den lille apokalypse finner vi i Marcus 13, også omtalt i Matthaeus 24–25 og Lukas 21. Her er hele kapitlet etter Marcus (DNB 1930) gjengitt.

Og da han gikk ut av templet, sa en av hans disipler til ham: Mester! se, hvilke stener og hvilke bygninger! Og Jesus sa til ham: Ser du disse store bygninger? Det skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.

Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham i enrum: Si oss: Når skal dette skje? og hvad er tegnet når alt dette skal fullbyrdes?

Jesus tok til orde og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig; og de skal føre mange vill. Men når I hører krig og rykter om krig, da la eder ikke skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda. For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike; det skal være jordskjelv både her og der; det skal være hunger og oprør. Dette er begynnelsen til veene.

Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, og I skal hudstrykes i synagoger og stilles for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem. Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.

Og når de fører eder frem og overgir eder, da vær ikke forut bekymret for hvad I skal tale! men det som gis eder i samme stund, det skal I tale; for det er ikke I som taler, men den Hellige Ånd. Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død. Og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.

Men når I ser ødeleggelsens vederstyggelighet stå der hvor den ikke bør – den som leser det, han se til å skjønne det! – da må de som er i Judea, fly til fjells, og den som er på taket, ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noget fra sitt hus, og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe. Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager!

Men bed at det ikke må skje om vinteren! for i de dager skal det være så stor en trengsel som ikke har vært inntil nu fra skapningens begynnelse, fra den tid da Gud skapte verden, og som heller ikke skal bli. Og dersom ikke Herren forkortet de dager, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager.

Og om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller: Se der – da skal I ikke tro det. For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre tegn og under for å føre de utvalgte vill, om det var mulig. Men ta I eder i vare! Jeg har sagt eder alt forut.

Men i de dager, efter den trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med megen kraft og herlighet. Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende.

Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær; således skal også I, når I ser dette skje, vite at han er nær for døren.Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader. Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er. Likesom en mann som drog utenlands og forlot sitt hus og overgav sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulde våke, således skal I våke – for I vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om aftenen eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen – forat han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende. Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!

Det er antatt at det her vises til Jerusalems og Templets ødeleggelse i år 70, og at dette antyder en ikke-tidligere-enn-datering for Marcus-evangeliet i dets endelige form.