Nicolas Poussin (1594–1665).
Olje på lerret, 124 x 200 cm, Louvre, Paris.

Fransk titel: Orphée et Eurydice.

Orfeus-myten har inspirert billedhuggere, malere og komponister helt fram til moderne tid – og av komponister kan vi spesielt nevne Monteverdi, Gluck og Offenbach.

Kunstneren har i dette bildet tatt seg en del friheter, vi kan kjenne igjen både keiser Hadrians gravmæle i Roma, kjent som Castel Sant’Angelo. og til høyre for det Torre delle Milizie, oppført lenge etter at Orfeus skal ha levd – om han da har levd.

Eurydike ble bitt av en slange og døde. og Orfeus klarte å ta seg fram til dødsriket Hades for å hente henne tilbake – på den betingelse at han ikke så på henne før de var ute i de levendes rike. Men Orfeus snudde seg for tidlig, og måtte finne seg i at Eurydike ble hentet tilbake til Hades.

Den best kjente arien fra Christoph Willibald Glucks (1714-1787) opera over emnet fra 1762 med senere revisjoner er Che farò senza Euridice? (Hva gjør jeg uten Euridike), som her synges av Dietrich Fischer-Dieskau med Cappella Coloniensis under ledelse av Ferdinand Leitner,  i et opptak fra 1964.

I denne operaen ender det godt, gudene blir så imponert over Orfei sang at Eurydike får følge med tilbake til livet.