Konstbild

Hans Heyerdahl (1857-1913).
Olje på mahogniplate, 50 x 38 cm, privateie.

Maria Magdalena er omtalt i alle de kanoniske evangelier, der det berettes at hun var en av de kvinner som tjente Jesus med sine midler. Evangeliet etter Lukas nevner at Jesus en gang drev syv onde ånder ut av henne, noe som gjentas i det senere tillegget til Marcus 16, og vi må ikke glemme bort at hun i følge evangeliet etter Johannes var den første som møtte, og samtalte med den oppstandne Jesus.

Det fortelles at pave Gregor den første i år 591 mente at det var for mange uidentifiserte damer i NT. Han hevdt at Maria Magdalena var identisk med Marthas søster Maria (av Bethania), med de tre ikke navngitte kvinner som salvet Jesus hos synoptikerne (hvorav den ene i følge Lukas var en synderinne), og med kvinnen som ble grepet på fersk gjerning, selv om man knapt finner begrunnelser i NTs tekster.

Den botferdige Maria Magdalena har opp gjennom tidene vært et populært motiv blant kunstnere, selv om historien mangler et nytestamentlig grunnlag. Vi kan ikke se bort fra at man har forvekslet La Maddalena med den egyptiske Maria (c.344-c.421) som gjorde bot for sine synder i 40 år i den judeiske ørken.

Det er hevdet at en rabbi som er over 30 år gammel skal være gift, og på denne bakgrunn har det blitt spekulert en del rundt hvor vidt Maria Magdalena var Jesu ektefelle. Om man overfortolker enkelte sene apokryfer, kan man kanskje underbygge denne påstanden. Men den rabbinske variant av jødedommen ble ikke dominerende før en gang på 500-tallet evt.