Erik Werenskiold (1855–1938)
Tusj på papir, 14,1 x 16,6 cm, Nasjonalmuséet, Oslo.

Snorres kongesagaer, og ikke minst illustrasjonene i utgaven fra 1899 har blitt en nasjonalskatt her i Norge. Nå kan det jo hevdes at Snorre ikke alltid var like kritisk til de kildene han benyttet, men like fullt er det en del av vår nasjonale arv.

Erik Werenskiold var, sammen med Christian Krohg, Halfdan Egedius, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen og Wilhelm Wetlesen en av de kunstnere som fikk i oppdrag å illustrere den nye utgaven, basert på Gustav Storms første oversettelse, revidert av Alexander Bugge og Didrik Arup Seip.

Det som her illustreres, er avsnitt 61 av Olav Tryggvasons saga:

Tidlig om våren fór kong Olav øst til Konungahella  til stevnet med dronning Sigrid. Men da de møttes, talte de om denne saken som hadde vært på tale mellem dem om vinteren, at de skulde gifte sig, og det så ut til å lage sig. Da sa kong Olav at Sigrid skulde ta dåpen og den rette tro. Hun svarer så: «Ikke vil jeg gå fra den troen jeg har hatt før og frendene mine før mig. Men jeg skal heller ikke si noget imot om du tror på den gud, som du liker.» Da blev kong Olav meget vred og svarte hastig: «Hvorfor skulde jeg ha dig, din hundhedning? », og slo henne i ansiktet med hansken sin som han holdt i hånden. Siden stod han op og hun gjorde det samme. Da sa Sigrid: «Dette kunde vel bli din bane!» Siden skiltes de, kongen fór nord i Viken, men dronningen øst til Sveavelde.

Sigrid Storråde levde rundt år 1000. og Olav Tryggvason fra 968 til 1000, konge fra 995. Vi kan sannsynligvis betrakte denne beretning som apokryf.

Man kan lett se at det er Fridtjof Nansen som har vært modell for Werenskiolds avbildninger av Olav Tryggvason