Andreas Bloch (1860-1917) Penn over blyant på kartong, 28 x 21,3 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. Andreas Bloch var aktiv som både portrettmaler, illustratør og karikaturtegner. En stor del av hans tegninger ble publisert i vittighetsbladet Korsaren, som ble utgitt fra 1894 til 1926. Som vi kan se, bærer tegningen Korsarens stempel nederst til høyre. Titelen forklarer […]
Läs mer»Andreas Bloch (1860-1917) Lavering på papir, 20 x 27 cm, privateie. Andreas Bloch var en meget produktiv illustratør og karikaturtegner i tiden rundt forrige århundreskifte. Denne tusjlavering (enkelt sagt at man maler med tusj fortynnet til passende valør) var ment som en illustrasjon til Nordahl Rolfsens (1848-1928) Lesebøker for folkeskolen – som nå er tatt […]
Läs mer»Ukjent(e) kunstner(e), eiketre, opprinnelig bemalt, fra Tanum kirke i Brunlanes i Vestfold, nå i Oldsaksamlingen ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Foto: Chris Nyborg, Lokalhistoriewiki.no. I følge Snorre var det den engelskfødte biskop Grimkjell (d.1047) som erklærte Olav Haraldsons status som helgen allerede i 1031. Pave Alexander III (pave fra 1159 til 1181) bekreftet kanoniseringen i […]
Läs mer»Halfdan Egedius (1877-1899) Illustrasjon for Snorre-utgaven av 1899. Halfdan Egedius’ best kjente verker er sannsynligvis hans Snorre-illustrasjoner, der ganske mange av dem har slaget på Stiklestad, kong Olavs fall og hans gravleggelse som motiv. Den første gravleggelsen er omtalt i avsnitt 210, 238 og den første helgenerklæring i 244 i Olav den helliges saga i […]
Läs mer»Ukjent(e) kunstner(e), olje(?) og forgylling på tre, 96 x 108 cm, Olavskapellet, Oktogonen i Nidarosdomen Foto: Nina Aldin Thune, kunsthistorie.com Olavsfrontalets tidligste historie er ikke bevart. Fra 1691 befant det seg i København, og ble gitt til Nidarosdomen i forbundelse med tusenårsminnet for slaget på Stiklestad i 1030. Det er ikke utenkelig at det ble […]
Läs mer»Halfdan Egedius (1877-1899) Illustrasjon ført publisert i 1899-utgaven av Snorres kongesagaer. Snorre-illustrasjonene var det siste Halfdan Egedius rakk å utføre før han gikk bort, vel 21 år gammel. Motivet er hentet fra Olav den helliges saga, avsnitt 206, her gjengitt i Steinar Schjötts nynorske gjengivelse. Det er ikke vanskelig å se at Steinar Schjötts nynorsk […]
Läs mer»Halfdan Egedius (1877-1899) Penn på papir, 16,2 x 24,3 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. Motivet er henta frå Magnus den godes saga, 14de bolken, i Steinar Schjötts (1844-1920) nynorske umsetjing frå 1874-79. 14. Strakst etter var kong Magnus i gjestebod paa Haug i Verdalen. Naar kongen sat til bords, sat Kalv Arneson paa den eine sida av […]
Läs mer»Halfdan Egedius (1877-1899) Olje på lerret, 63,5 x 79,5 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. Som dikteren Rudolf Nilsen (1901-1929) og maleren Bjarne Ness (1902-1927)fikk heller ikke Halfdan Egedius noe langt liv. Men for ettertiden har alle tre blitt stående som stjerneskudd i norsk kultur. Mari Halvorsdatter Eika (1873·1899), også kjent som Mari Clasen , som han traff […]
Läs mer»Tekst og foto: Kaspar Hauser. Det sies at drueranker vokste vilt i Skandinavia i bronsealderen. Denne er nok plantet, men det er ingen tvil om at det er en drueranke, påtruffet midt i Oslo. Og som man kan se her, finnes det forhandlere som kan tilby drueranker som muligens kan frembringe spisemodne druer i et […]
Läs mer»Bjarne Ness (1902-1927) Olje på lerret, 85,5 x 65,2 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. Bjarne Ness’ biografi inneholder mange paralleller til hans omtrent samtidige kunstnerkollega, dikteren Rudolf Nilsen (1901-1929). Begge ble født i enkle kår, men skaffet seg allikevel en utdannelse, og skrev seg godt og grundig inn i norsk kunst- og litteraturhistorie. Begge døde, med to […]
Läs mer»